Livet til hunden min henger i en tynn tråd

Livet til hunden min henger i en tynn tråd

Cayenne på stranden i Zadar
Livet til hunden min Cayenne henger i en tynn tråd

Den ekle følelsen når du kommer til dyrlegen som sjokkert lytter- ser på skjermen- ser på hunden, forstår ikke hvordan det er mulig ”du skulle ha båret hunden inn her med store pusteproblemer- og eneste muligheten var å avlive ”, men foran meg står en super frisk hund – helt uanfektet over at hjertet høres ut som lyden av ett skjerf som blafrer ut av  bilvinduet i fart.

Livet til hunden din henger bokstavelig i en tynn tråd.

I hjertet er det noen ”tråder” som hjelper blodet å gå ut den riktige veien- det er en av de som har sprukket- som blafrer rundt i hjertet hennes og lager lyden.

Når den andre ryker vil det gå fort.

Heldgivis er det ingen væske i lungene og  hun har en sterk puls- så pr. i dag er hun i strålende form, til dyrlegens store overraskelse.

Han måtte rope på flere av sine kollegaer – de ble like sjokkert når de lyttet på hjerte – det er jo ingen hjertelyd bare ”vroom”.

Hvordan eller hvorfor det har skjedd er neimen ikke godt å si- jeg oppdaget det en kveld vi hadde lagt oss, en merk snodig banke lyd, som jeg etter en tid klarte å lokalisere å være hjerte til Cayenne- det ble ikke lett å sovne da for å si det sånn.
Ville jeg våkne opp med en død hund ved siden av meg?

En blir nesten kvalm av angsten som fester seg i hodet på en – hjertet er jo det viktigste organet. Det er har aldri noen garanti på hvor gamle noen av oss vil bli, men kjenner at angsten har ble litt forsterket nå- når vil hun stupe liksom- når er det over?

Dyrlegen var tydelig på at når den andre ryker- så vil det gå fort- hun vil ikke lide. Det er jeg som blir stående der med en død hund.

Dronningen er sterkt hun, – alltid først når vi går på tur, og vi går sånn ca 1 mil om dagen. Hun spiser godt, er glad og viser egentlig alle tegn på at livet er godt.

Hun tar mer enn gjerne en runde for å å viser guttungen hvem som er dronning.

Jeg må overvinne angsten- la hun få den livskvaliteten hun fortjener, kan selvsagt holde henne i ro- gå korte turer, ikke la henne leke eller løpe- men er det noe liv da?

Ikke for Dronningen min- forhåpentligvis har vi god tid til å skape mange flere gode minner. Lenge leve dronningen.

Kjemi med hunden liksom..

Kjemi med hunden liksom..

Har du tatt til deg en hund- så må du ta det ansvaret så lenge den lever.

Det er jeg enig i, men hva gjør en dersom kjemien ikke stemmer ? Eller den ikke passer inn i flokken- er kjemi med hund egentlig en greie?

Husker enda hvor forundret jeg var, dengang en meget dyktig brukshundmann, fortalte at han ikke hadde kjemi med hunden sin. Sammen hadde de nemlig erobret en hel haug med championat titler. Den gang forsto jeg virkelig ikke hva han mente.

Vel jeg har i ettertid både forstått og ikke minst erfart, det er faktisk en greie, og han hadde så rett.

En blir rimelig grå i håret, for det er fryktelig frustrende når en prøver og prøver , men ting funker bare ikke.

Det blir skikkelig dårlig stemning.

Vi begge fikk det så mye bedre når jeg endelig innså at jeg måtte finne ett annet hjem til den hunden.

Det å ha en flokk hunder som ikke funker sammen er for meg helt utenkelig, ikke er det bra for hundene eller. Å bo og leve i stress er ikke godt for noen.

At det skulle være så god kjemi mellom Cayenne og meg, var det vel ingen som trodde, aller minst jeg. Vi møttes jo på noen utstillinger, og vi likte hverandre IKKE.

Nettopp derfor sa jeg ja til at hun kunne komme hit på ferie- som nå har vart i 4 år.

 Når kjemien matcher- d a er det gøy ha hund, da er det en glede- akkurat slik det skal være.

Er det mye jobb med hund?

Er det mye jobb med hund?

Når jeg kommer med den vakre gjengen min får jeg ofte spørsmål om det er mye jobb med så mange hunder? Det kan nok for mange ser litt voldsomt ut når vi 4 kommer, men hva som defineres som jobb er forskjellig fra folk til folk – noen elsker jobben sin mens andre mener at jobben er ett ork- noe som en bare må gjøre for å kunne overleve, jeg digger jobben min.. og hundene mine-

også er de  SÅÅ vakre 😉 

 

Så nei, for meg er det ikke en jobb å ha hund eller som i mitt tilfellet- hunder, selv om det er ett ansvar på samme måte som å ha barn. Hundene skal oppdras sånn at de blir fornuftige voksne hunder, de skal ha sitt daglige stell, sin mat og sine turer. Det er mine hunder og mitt ansvar  ( klikk her for å lese det innlegget) og se til at de ikke er til sjenanse eller plage for noen andre.

Ikke  bor vi i ett stort hus, ikke har vi hage men vi trives veldig godt i den akkurat passe ca 55 kvm leiligheten med den søt liten dronningbalkongen som Cayenne og jeg kaller den.

Har sine fordeler å ikke ha hage når en har hund, bare tenk på all den mosjon og frisk luften som jeg får. I stedet for å bare slippe de ut,så må vi nemlig ut å gå for at de skal få gjort sitt nødvendige . Kan liksom ikke se for meg å stå opp ca 2 timer før jobb for en morgentur uten hund. Joda vi møter noen ganger en litt ivrig jogger uten hund sånn 6 ish, men det er sjeldent.

  • 30-45 minutter før jobb
  • 30-45 minutter etter jobb
  • 1-2 timer kveldstur

Dette er i snitt hva vi er ute på tur en vanlig dag- det varierer selvsagt litt i forhold til været, mine hunder har samme mening om hva som er drittvær som jeg-  og da kan vi gjerne bare ta en nødvendig tur rundt kvartalet.

Dagene hvor jeg er på kontoret kan jeg ikke dra direkte på café eller andre sosiale happenings, for det er jo noen som venter på meg hjemme. Som enestående så er det godt å vite at det er noen som venter- som gleder seg til jeg kommer hjem.

Hunder er som vi alle vet- flokk dyr og jeg er nok en litt sånn rar skrue, kall meg gjerne  CrazydogLady ,men altså klarer bare ikke å hygge meg over lengre tid når hundene mine er hjemme å venter på meg.  Selv om de har fått turen sin, ikke er de egentlig alene eller- for de har selskap av hverandre. Kan alltids skaffe hundevakt, men noen ganger er det fint å ha en unnskyldning for å slippe unna- «må hjem til hundene» .Også er det så mye bedre når vi alle 4 kommer like slitne og fornøyde hjem.

Det er en av fordelen ved å ha flere hunder- de er aldri alene- de har alltid hverandre.

Ønsker du å lese mer? Klikk her for en oversikt

Er tispene enklere?

Er tispene enklere?

Jeg har aldri skjønt dette med at tispene skal være så mye enklere å leve med enn hannhunder. Skal du ha ett enkelt hundeliv- velg tispe, oppdrettere som jubler når de får mange tisper i kullet- hannhunder er vist vanskeligere å selge.  Har for å være ærlig aldri likt tisper, ja i perioder synes jeg de er skikkelig usmakelige. Men selv om de kan være en utfordring å leve med, til tross for tispefaktene jeg misliker- så ville jeg ikke vært Cayenne foruten.

Min vakre diamant

Min spanske Galgo tispe Cayenne

Hundelivet mitt hadde vært så mye enklere med bare guttene, joda gutta kan være en utfordring i ungdomstiden men når hannhunden har blitt voksen ( klikk her for å lese  da er det:  What you see is what you get. De furter sjeldent og tar nei for nettopp hva det betyr.. ikke gjør det der. Klø de litt på ryggen, gi de en pølsebit så er alt tilgitt.

Få tilgivelse fra Dronningen tar tid, om jeg noen gang får det, for det første tar det tid å få henne til å forstå at jeg faktisk mener nei, det får du bare ikke lov til, når hun endelig gjør det- kan du formelig høre hennes furtne sukk » åååh får ikke lov til noe jeg».

Etter min erfaring er tispene like utspekulert og har akkurat de samme humørsvingninger som oss 2 beinte damer. De aller fleste nikker samtykkene på hodet når jeg drar sammenligninger, for det er ikke til å legge skjul på at det aldri er godt å vite hva slags humør vi er i, søte som sukker den ene dagen, sure som sitron neste dag..

Cayenne viser med hele seg når verden er  grusom, f.eks

  • yakk- i dag regner det, vil ikke ut jeg
  • æsj denne maten er grusom..
  • hva?? hvorfor kan ikke jeg ta hele dynen?
  • men altså.. hva så om jeg tisset for 2 sekunder siden, må tisse igjen NÅ!
  • Nei.. skal vi gå her?

Misforstå meg rett, hun er aldri slem eller på noen annen måte aggressiv. Akkurat som damer flest er hun flink til å bruke kvinnelisten ( les her)   for å få det som hun vil, noe hun som oftest gjør- da smiler verden  til Cayenne  og hun gir deg sitt hjerte og  takknemlighet.

Så til tross for at vi gjerne har forskjellig oppfatninger av hvordan tingene til enhver tid bør være, er vi :

Best friends forever

Min vakre spanske galgo tispe Cayenne

 

Ønsker du å lese mer? Klikk her for en oversikt

Ville vært mer bekymret dersom hannhundene ikke reagerte

Ville vært mer bekymret dersom hannhundene ikke reagerte

Nå er vi inne i den kritiske perioden på Cayennes løpetid, dette er tiden hvor hun er klar for parring og for å være helt ærlig ville jeg vært mer bekymret dersom hannhundene, altså gutta mine-  ikke reagerte og var klar til å formere seg.

Det er ikke pga bråk og uro jeg sover dårlig om natten…

Cayenne og hennes gutter på tur i solen

Men fordi  jeg må sove alene, gutta har flyttet inn i hver sin ungkarshybel i stuen- og Cayenne som den dronningen hun er- må jo passe på sine undersåtter så dermed må jeg sove alene. For det er nemlig slik det blir fred og ro hos oss disse dagene, at de hele har tiden full kontroll på hverandre, uten tilgang selvfølglig.

Ikke blir det noen lang herlige koseturer denne uken eller, kun kortere turer litt oftere med gutta i kort bånd i den ene hånden og Cayenne i den andre, skulle det komme en katt- så får løpetiden vente, men største  fokuset for tiden på de alle –  er helt naturlig –  nemlig å formere seg. Om en skal menneskeliggjøre de ( for det gjør jeg jo aldri liksom ) så forstå jeg jo hvorfor de mener jeg  er verdens dummeste- 2 ganger i året byr denne muligheten seg også,  sier jeg nei!

Selv Jackson aksepterer ungkarslivet uten særlig protester.

Vakre valpebølle Jackson soler seg

Må ærlig innrømme at jeg i lang tid har gruet meg til denne uken, mest på grunn av lille valpebølle Jackson. Som den ungdomspøblen han er med sine 10 måneder  og dermed full av hormoner. Ille nok å være i puberteten med alle de utfordringene det medfører for så å oppdaget at damer bringer med seg mer glede enn bare løping og leking. Når en da i tillegg er som «morten minstemann»  rimelig bortskjemt, sta som ett esel og vant til å få det som han vil, når det ikke går hans vei så protesteres det både høylydt og på andre måter hvor misfornøyd han er med tingene.- så ja jeg forberdet meg på ett (ikke ) lite helvete. Men selv han aksepterer uten særlig protester ungkarslivet.

Litt gøy opp i alt dette for jeg lærer så mye av å observere de gjennom denne fasen. Vi som kjenner til myndene, vet  hvor flinke de er til å kommunisere og uttrykke seg.  Artig å se forskjellen på en ung  håpfull i forhold til en godt voksen fornuftig herremann som har vært gjennom situasjoner som dette, flere ganger i sitt snart 13 årige liv.

Valpebølle Jackson var uten overraskelse  tidligere ute med å være klart til tjeneste. Cayenne har en greie med at noen dager før hun er klar, driver hun å tease disse stakkars guttene. Jackson med sitt ungdommelig mot gikk på limpinnen hver gang, mens Joey freste til henne, «Gå vekk med deg, kom tilbake når du er klar»- den gutten  lar seg nemlig IKKE lure.

Når vi er ute å går så har Jackson hverken tanke eller øynene for noe annet enn Cayenne, Joey er som nevnt mer voksen og som den sindige mannen han er, tar han  seg tid til å få gjort det han skal. Floken med lille gutt har vi løst enkelt med at Jackson og jeg tar kjapp tur alene etterpå, for lillegutt holder jo på å tisse på seg stakkars..så spurter opp trappen til vakre Cayenne igjen.

En annen ting jeg har registrert er nå som Cayenne er på rett tid, så velger hun seg Joey, det er han som skal bli pappa til hennes fremtidige barn, mens Jackson stakkars- han får passet sitt påskrevet.

Deres eneste  håp om dagene er at jeg skal slappe litt av, glemme meg litt bort eller aller helst- snu ryggen til – bare ett par sekunder.. in your dreams sier jeg bare.

Skal ikke legge skjul på at det er mer stress enn vanlig, og noen ganger får jeg lyst til å kastrere hele gjengen ( Cayenne inkludert)

Men det er snakk om 1 uke – 2 ganger i året- vi overlever denne gangen også!

Ønsker du å lese mer? Klikk her for en oversikt

Hormonelle hannhunder -egentlig ett problem?

Hormonelle hannhunder -egentlig ett problem?

Det er over alt hvor det diskuteres hund, på alle diskusjonforumer som finnes på nett. Hormonelle hannhunder, det stresses, ules og pipes, guttene nekter å spise så det må helt sikkert være løpetid i nabolaget- rådet alt for mange kommer med er enkelt og greit: Kastrer den stakkars frustrerte hannhunden som ikke får seg noe. Men er det egentlig ett så stort problem med hormonelle hannhunder? Eller sitter det mest i hodet til eieren?

Er alle hannhund overhormonelle?

På tur i Drammen sentrum med 2 hannhunder og Cayenne

Grunnen til at jeg lurer på om mye av dette kan sitte i hodet på hunde eieren som overføres til hunden, er på bakgrunn av hva jeg opplever når vi er ute å på tur når Cayenne har løpetid. Når en bor sentralt så møter en alltid på andre som også er ute på tur og som oftest blir det til at en stopper opp å tar en prat. Lar hundene hilse, og gjerne leke litt med valpebølle.

Cayenne som den damen hun er sier gjerne litt i fra og holder seg alltid i bakgrunnen.- Er man dame så er man dame og da oppfører man seg nemlig.

Hannhunder bruker alltid å respekterer  Cayenne, siden jeg har med meg mine 2 gutter Joey og Jackson så tenker de ikke over at det kan være noe annet enn vanlig nysgjerrighet fra sin hunds side, når han forsøker å hilse på Cayenne-  alle vet jo at damer kan være litt sære så det er helt greit liksom…og når hun sier i fra- så respekteres det og ikke noe mer stress.

Så vi blir gjerne stående å prate litt løst og fast alt i fra 5-10 minutter om ditt og datt..  når de klager over at det er såå mye lukter rundt omkring, for hunden er liksom ikke seg selv for tiden så  helt sikkert masse løpetid, så sier jeg bare jaha- er vel tiden for det nå. At de har stått i 5 minutter med ei løpsk tispe uten at hannhunden har reagert er de lykkelig uvitende om.

Hannhunden har nemlig ikke stresset på noen som helst måte som kan tilsi at rett foran de er det ei rålekker dame med løpetid!

Men de gangene jeg informerer om at Cayenne har løpetid- er det bare å glemme å ta en koselig prat, ingen leking eller, for da blir alt bare kjas og mas så det er bare å gå videre.

Denne observasjonen har jeg gjort nå over 2 løpetider.. er det rart jeg undrer om stresset mange ganger er ett problemet skapt av oss mennesker, bare for at det forventes at hannhunder skal være sånn?

Vet at hannhunder kan  være en prøvelse i puberteten, har selv en valpebølle her som er midt i tenårene med alt hva det medfører, og ja det er litt ekstra stress akkurat nå med denne løpetiden her hjemme,  men før en vurderer å fjerne friske kroppsdeler :  Gi hannhunden mulighet til å bli voksen  som jeg skrev i ett tidligere innlegg.

Ønsker du å lese mer? Klikk her for en oversikt